Slik startet Metodistkirken-Hønefoss
I 150 år har det vært en metodistmenighet i Hønefoss. Vi er godt integrert i lokalsamfunnet, men det har ikke alltid vært slik. I dag arbeider de ulike kirkene i forståelse med hverandre gjennom et Lederforum hvor vi møtes jevnlig.
Metodistkirken Hønefoss 150 år – Pionertiden
Spenningen var til å ta og føle på i den lille handels- og sagbruksbyen Hønefoss, særlig blant kirkefolk, lærere og øvrighet. Året 1871 var på hell og et nytt fenomen var samtaleemne. I Ringerikes Ugeblad nr 49-1871 skrev lærer K. Knutsen et langt innlegg hvor blant annet dette stod: «Nogle bemerkninger om metodismens oppkomst og dens fra Statskirken inbyrdes afvigende læresetninger.» Han avslutter slik: «Thi deres måde at fordreie sandheten på i førstningen er så fin og umerkelig, at det ofte falder meget vanskelig for den kristne legmand at oppdage det onde ved læren.» Metodistene hadde nemlig startet virksomhet i Hønefoss i skolelokalet og kommunelokalet. Flere artikler i avisen fulgte og advarsler ble gitt til foreldre, man burde ikke sende barna på metodistenes søndagsskole. Selv om konventikkelplakaten, en lov som forbød kristelige samlinger uten sogneprestens godkjenning, var opphevet tretti år tidligere var dette et nokså nytt fenomen.
Det startet egentlig i Hole, på gården Nordigarden Hurum som bonden Christian Fredriksen Hurum hadde eid i over ti år. Han var innflytter fra Eidsberg i Østfold noen år tidligere, kjøpte gården Øvre Gundersby i Åsbygda før han i 1860 kjøpte Nordre Hurum.
Der bodde han sammen med kona, Ingrid Marie og datteren Maren Jørgine som var ca 17 år da faren engasjerte seg i metodistvekkelsen på Ringerike. Christian var kjent med metodistene fra Christiania. I hjembygda hans – Eidsberg – var det stiftet metodistmenighet allerede i 1860. Christian innredet kapell med en enkel alterring i storstua på gården.
Pastorene Martin Hansen og K.J. Wahlstrøm talte på noen møter, men det var Nils Jonassen som var den faste metodistpredikanten da virksomheten ble utvidet fra Hole til Hønefoss. Jørgen Moe som var sogneprest i Vestre Aker fra 1870 var sterkt knyttet til hjembygda og var ofte på besøk og ble godt kjent med Christian Hurum. Christian fikk den siste, nytrykte utgaven av Luthers store katekisme i gave av ham med denne påskriften: «Med venlig Hilsen til min Ven Christian Hurum», signert Jørgen Moe. Dette var i samme periode metodistene etablerte seg her, så oppfatningen i Statskirken var nok delt.
Da misjonær Nils Jonassen ble sendt til Hønefoss i 1871 lå hovedtyngden av byen på Nordsida. Hønefoss kirke ble bygd på Sørsida av fossen i 1862 og etter bybrannen på Nordsida i 1878 vedtok bystyret å bygge ut sentrum på Sørsida hvor metodistene allerede hadde bygd kirke i 1876. For 150 år siden var soknegrensene ikke som i dag. Mens Hønefoss syd tilhørte Norderhov hovedsogn, var nordsiden underlagt Haug annekskirke. Nils Jonassen ble evangelisten og pioneren som i løpet av 1871 og 1872 bygde opp en møtevirksomhet som førte fram til menighetsdannelse lørdag 25.januar 1873. Da leide metodistene Skausalen, en dansesal eid av bøssemaker Skau i Hammerbrogaten. Menigheten ble dannet med 14 personer, de fleste mellom 30 og 50 år, altså modne mennesker. På søndag var det gudstjeneste med nattverd og salen ble fylt av om lag 400, på ettermiddagen ble også salen fylt og 35 personer meldte seg til forberedende medlemskap. På slutten av 1870-tallet hadde over 100 voksne med familier sluttet seg til den nye menigheten. Da var det også etablert en fast virksomhet på Randsfjord med husmøter. Jonassen arbeidet som leder av menigheten fram til sommeren 1874. Da ble han avløst av Peter Olsen og Karl Johan Wahlstrøm, men sommeren 1876 er han tilbake som menighetens pastor.
Samme sommer – 22. juli - ble kirken i Storgaten innviet. En stor innsats var lagt ned, ikke minst av Nils Jonassen med innsamlinger og planer. Disse to årene hadde han betjent andre virksomheter i kirken og samlet inn midler til kirkebygg. Hole bygdebok forteller at det var Nils Jonassen som var byggmester da Metodistkirken i Hønefoss ble reist i Storgata med en stor dugnadsinnstas i 1876. Han var pastor i den nye kirken i to år fra 1876 før det ble nye utnevninger. Nils var opprinnelig fra Värmland og innvandret sammen med foreldrene til Oslo som 11-åring i 1847. Han ble opplært i murerfaget og arbeidet som murer i flere år. Han giftet seg i ung Alder med Birgitte Cecilie og sammen ble de omvendt ved metodistenes arbeid på Grünerløkka i Oslo og var blant de første medlemmene i den første metodistmenigheten i Christiania. Han fikk fullmakt som lokalpredikant og tok utdanning og ble etter hvert ordinert til pastor i Metodistkirken. I 1878 kjøpte Nils Jonassen Herøya i Steinsfjorden. Da var sønnen Josef fire år. Familien fikk et fast punkt i en omreisende tilværelse Nils hadde som pastor. Han restaurerte husene på Herøy og bygde nye. Jeg vet ikke mye om hvordan familiens liv artet seg i årene etterpå, men sønnen bodde på Herøya i en del år. Øya ble solgt videre i 1906.
I 1887 kom Nils Jonassen tilbake som pastor i menigheten på Hønefoss fram til 1889. Han hadde ansettelser i flertallet av metodistmenigheter og var også noen år bestyrer for Norsk Forlagsselskap, Metodistkirkens forlag og bokhandel på Grünerløkka. Jonassen ble pensjonert i 1903, mistet sin hustru i 1912 og døde i 1918 hos sin sønn Josef som bodde på Garntangen sammen med sin kone Anne Marie. I minneordet i Metodistkirkens Årbok 1918 står det: «Alltid var han den samvittighetsfulle Herrens tjener. Ut fra oplevet frelse, indre overbevisning og det lys over evangeliets ord han fik; aagret han altid med det ham av Gud betrodde pund.»
Denne framstillingen er bygd på faksimiler, kirkebøker, offentlige arkiver og tidligere beretninger fra Rolf Erik Berentsen, Kristian Tveter, Birger Brevik og undertegnede. Takk for god hjelp fra Hole bygdebok og Gudmund Bakke.
Ivar Granum